Modul 3

Introduksjon

I denne tredje modulen lærer du en god del om ferdighetene du trenger for å lykkes på et profesjonelt kjøkken og for å bli en god kokk. Fra det øyeblikket vi får ingrediensene til vi er ferdige med å lage en rett, går vi gjennom forskjellige trinn som endrer maten til den er klar til å spises. Denne modulen vil være relatert til grunnleggende matlagingsteknikker som for eksempel kutte tekniker. Du lærer om tekniske matlagingsteknikker, som du kan øve på så mange ganger som nødvendig for å bli en god kokk. Fagstoffet i denne modulen er hentet fra NDLA sine nettsider.

I tillegg vil du kunne se en forklarende video slik at du på en praktisk måte kan se hvordan disse teknikkene skal gjøres og hvilke forholdsregler som bør vurderes. Denne modulen inneholder også et ordforråd som vil være svært nyttig i fremtiden.

Til slutt er det en test du må ta for å finne ut om du har lært denne leksjonen godt nok, eller om du må lese og øve mer for å komme videre. 

Håper det blir en lærerik modul.

Modul 3

Grunnleggende kutteteknikker

For å bli en god kokk må du lærer de grunnleggende kutteteknikkene som er vanlig på et kjøkken. Med gode grunnleggende kutteteknikker vil du få et godt resultat på rettene du skal produsere. 

Grønnsaker kan deles og formes på mange måter. Her er et utvalg:

  • julienne: strimler på 2 x 2 x 40 mm
  • brunoise: små terninger på 2 x 2 x 2 mm
  • batonettes: staver på 6 x 6 x 50 mm
  • paysanne: terninger på 5 x 5 x 5 mm
  • parmentier: store terninger på 12 x 12 x 12 mm
  • noisette: små kuler som lages med et noisettejern
  • parisienne: større kuler på 2–2,5 cm som lages med et parisiennejern
  • chiffonade: tynne strimler av blader fra urter eller grønnsaker med blader

Måleenheter

Mål og vekt er viktige ressurs å ha på kjøkkenet. Når du skal lage mat til flere, må du vite hvor mye du bør beregne per person og hvor mange ganger du skal gange opp oppskriften du bruker. Dette for sikker at du har nok mat til gjestene du skal serveres og for å unngå at du sitter igjen med store mengder etterpå- unngå matsvinn. Du må også kunne forskjell på liter og desiliter eller kilogram og gram. Rundt om i verdenbruker man forskjellige målenheter, det er derfor viktig å vite forskjell på disse.  For å lese mer om mål og vekt kan du trykke på denne linken til NDLA Oppskriftshefte VG2 kokk- og servitørfag – Råvare, produksjon, salg og service – NDLA

Units of Measurement

  • kilogram (kg) 
  • hektogram (hg) 
  • gram (g)
  • liter (l)
  • desiliter (dl)
  • centiliter (cl)
  • milliliter (ml)

Når du skal lage mat til flere, må du vite hvor mye du bør beregne per person. Hvis du ikke mengdeberegner, risikerer du å lage enten for mye mat – noe som er dårlig økonomi for bedriften – eller å ikke ha nok mat til gjestene. For å lese mer om dette kan du trykke på denne linken til NDLA Mengdeberegning – Råvare, produksjon, salg og service – NDLA

Studieark

Beskrivelse av handlingen

Bruk utbeiningskniven til å skjære ut kjøttet fra beinet.  Rulles sammen med krydder evt urter og bindes opp. Deretter brunes den i en stekepanne og etterstekes i ovn med termometer til ønsket kjernetemperatur.  Hviles i 15 – 20 min før servering.

Beskrivelse av handlingen

Grønnsaker, poteter og fisk graves ned i grovsalt og bakes i ovnen. All smak og væske blir fanget i saltskallet for å oppnå et resultat som er delvis steking og delvis damping.

Det er en teknikk som brukes i hovedsak til grønnsaker som grovhakkede skinnfrie tomater.  Surres til en saus

Beskrivelse av handlingen

Tilberedningsmetode som brukes for å øke holdbarheten på råvaren. Ved konservering fjerne vi et eller flere av vekstbetingelser for mikroorganismer (temperaturer, fuktighet, næring og PH- surhetsgrad), slik at de ikke kan formere seg. 

Bruks til råvarer som frukt og bær, grønnsak, kjøtt og fisk. Eks på konserveringsmetoder er, sylting, røyking, tørking og salting.

Beskrivelse av handlingen

Sukker og en dråpe vann smeltes ned til karamell. Dette skjer ved 120 grader. Viktig å ikke røre i kjelen/ pannen underveis (krystallisering). Kan tilsette fløte og smør, eller en av delene, kommer an på bruksområdet.

Denne metoden er både konserverende og smaktilsetting. Brukes både til kjøtt, sjømat og grønnsaker. 

Legges rått i en syrlig/søt krydret væske. Tiden varierer etter type råvare, og ønsket resultat. 

Den aktuelle væsken, marinaden, kan enten være sur (laget med ingredienser som eddik, sitronsaft eller vin) eller enzymatisk (laget med ingredienser som ananas, papaya, yoghurt eller ingefær), eller ha en nøytral pH.

Beskrivelse av handlingen

Prosessen er å rive rå grønnsaker og faste ost i ønsket grovhets/fin grad.  Kan også rives på maskiner 

Et rivjern er en håndholdt metallinnretning som inneholder mange hevede spor av varierende størrelser som kutter matvarer i små biter når maten gnides over overflaten av rivjernet.

Beskrivelse av handlingen. 

Å gratinere menes å smelte/brune overflaten på en rett. Denne kan være med oste, eller brødrasp/Pankomel, eller poteter i forskjellige varianter. Metoden brukes både som sprø og god smak, i tillegg til utseende.

Klassiske Fransk Løksuppe er et godt eksempel

Beskrivelse av handlingen

Smult er gjengitt animalsk fett som brukes til matlaging. Smult er et hvitt fett som kommer fra griser. Noen steder er det ikke uvanlig å smøre smult på brød i stedet for smør, og mange kokker setter pris på dens evne til å bli ekstremt varm uten å brenne og dens smakfulle smak. Smult kan også smeltes og smøres over/rundt kjøttstykker for konservering. Brukes mye til Dry Age, for å ikke tape mye svinn pga uttørking. Også bruke til spekeskinker og lignende

Beskrivelse av handlingen

Fylle/stuffing er en spiselig blanding, ofte sammensatt  av urter og en stivelse som brød, som brukes til å fylle et hulrom i tilberedningen av en annen matvare. Mange matvarer kan være fylt, inkludert fjærfe, sjømat og grønnsaker. Som matlagingsteknikk hjelper fylling med å beholde fuktighet, mens selve blandingen tjener til å forsterke og absorbere smaker under tilberedningen. Til fjørfe er ofte innmat brukt til farse blandet med brød som stuffing.

Beskrivelse av handlingen

Den klassiske teknikken for å tilberede en olje med oppnås ved å pakke inn mør mat, inkludert fisk, skalldyr eller fjærfe, i en brettet pose bakepapir eller aluminiumsfolie med grønnsaker, urter og krydder med olje/smør som fuktighet. Den kan tilberedes i en ovn, eller direkte på grill ved bruk av aluminiumsfolie. Det er en fuktig varmemetode fordi folie/papiret forsegler varm damp og damper maten, og beholder alle smaker inne i forseglingen

Beskrivelse av handlingen

Å posjere betyr at vi ikke koker skjøre råvarer som fisk, som går i oppløsning ved koking.

Vi koker opp vann eller annen væske med eksempelvis salt og krydder, trekker kjelen ifra, og trekker råvaren i væsken til ønsket resultat. Brukes ofte på tilberedning av hel fisk, og selvfølgelig nesten alltid på fisk i stykker som ikke tåler koking.

Ofte brukt ved lavere temperatur (ca. 70-80 ° C (158-176 ° F)).

Beskrivelse av handlingen

Vinaigrette lages ved å blande en olje med en mild syre som eddik eller sitronsaft (sitronsyre). Blandingen kan forbedres med salt, urter og/eller krydder. Den brukes mest som salatdressing,[1] men kan også brukes som marinade. Tradisjonelt består en vinaigrette av 3 deler olje og 1 del eddik blandet inn i en stabil emulsjon, men begrepet brukes også på blandinger med forskjellige proporsjoner og til ustabile emulsjoner som varer bare kort tid før de separeres i lagdelte olje- og eddikfaser.

Beskrivelse av handlingen

Fransk dressing er laget av sennep, olje, eddik, sukker og andre smakstilsetninger, med fargen avledet fra tomat og ofte paprika.

Noen ganger brukes egg/plomme, og da får en majonesaktig konsistens. Smakstilsetningene varierer fra tomat/paprika, til urter & krydder.

Ordforråd ark

Play Video

Video

Vurdering Quiz

Sant eller usant

Flere valg

Funded by the European Union. Views and opinions expressed are however those of the author(s) only and do not necessarily reflect those of the European Union or the European Education and Culture Executive Agency (EACEA). Neither the European Union nor EACEA can be held responsible for them.Project Number – 2022-1-NO01-KA220-ADU-000089795

nn_NONorwegian