For å holde knivene skarpe må vi med jevne mellomrom slipe knivene på et slipestål. Disse finnes i både metall og keramikk. Hold slipestålet i venstre hånd, eller sett det ned på disken. Kniven holder du i høyre hånd. Hold den i cirka 15–20 graders vinkel mot slipestålet. Dra så kniven med eggen fra deg og ut til siden, og pass på at stålet kommer i kontakt med hele knivseggen. Bruk jevne bevegelser og gjenta 5–6 ganger. Du kan også bruke en brynestein for å slipe kniven.

Da holder du den enten i hånden, eller lar den ligge flatt på benken mens du sliper på samme måte som med slipestålet.

Hvor ofte kniven skal slipes, avhenger av hvor mye du bruker den. En god regel er å gjøre det hver gang kniven har vært i bruk, så er den alltid god og skarp til neste gang.

Rot/grønnsakskniven er den beste kniven vi kan bruke til å skrelle grønnsaker og frukt. Kniven kan også brukes til å kutte buketter av grønnsaker, som brokkoli og blomkål. I tillegg kan den brukes til å dele frukt og bær, for eksempel jordbær. 

Kniven er liten og enkel å bruke, og den har en bladlengde på ca 10 cm.

En tomatkniv har noen små spor på bladet. Dette for å gjøre det lettere å kutte i tomater. Det er ikke alltid like lett å skjære gjennom tomatskallet og få fine skiver hvis du ikke har en god kniv. Tomatkniven er liten og enkel å bruke, og den har en bladlengde på ca 11 cm.

En liten kniv som egner seg godt til å skrelle og forme grønnsaker, som for eksempel poteter som skal torners. Knivseggen er buet og cirka 6–10 cm.

Utbeiningskniven kan ha en bladlengde på cirka 15–18 cm. Vi bruker denne typen kniv til partering og utbeining av kjøtt. Denne kniven er noe avstivet for å få bedre kontroll på den når du skjærer langs bein på en del, som for eksempel lår eller bog. Er god å bruke til å ta ut lårbeinet og nøkkelbeinet.

Denne har et buet knivblad som egner seg godt til å dele opp større stykker kjøtt i slakteprosessen. Knivbladet er fra 15 til 25 cm. Denne kniven brukes ofte sammen med utbeiningskniven ved partering. Det er viktig at håndtaket er glippsikkert, slik at den man ikke skader seg når man skjærer kjøtt.

Fileteringskniven har en bladlengde på cirka 15–25 cm. Knivtypen har et mykt og tynt blad. Den er spesielt godt egnet til å filetere fisk, samt til oppskjæring av for eksempel røykelaks.

En kokkekniv er som regel fra 16 til 30 cm og er nesten helt avstivet. For å kunne få til en god sirkulær bevegelse når du kutter, bør kniven ha et naturlig buet egg. Da risikerer du ikke at kniven stopper opp når du beveger den. Kokkekniven brukes til å kutte eller dele opp råvarer i skiver, strimler eller terninger, blant annet grønnsaker. Den kan også brukes til transjering av kjøtt og fisk. Kniven bør slipes med et knivstål med jevne mellomrom når du bruker den.

Knivbladet er mykt og cirka 25–30 cm. En slik kniv egner seg til å skjære opp tynne skiver av laks eller kjøtt, for eksempel røykelaks, gravet kjøtt eller skinker. Kniven kan ha litt grove rifler som gjør at skivene slipper knivbladet lettere.

Denne kniven har et blad på 25–35 cm. Den har grove riller som gjør at den kommer igjennom de fleste skall. Det er en allsidig kniv som kan brukes til å skjære opp fiskeskiver, dele kakebunner, skjære brød og lignende. Den er også fin å bruke til å dele opp store grønnsaker som vannmelon og kålrot i skiver.

Bladlengden er cirka 10–15 cm. Ostekniven passer til å skjære opp osteskiver/-biter. Hullene i knivbladet gjør at skivene/bitene ikke kleber seg til kniven.